Visste du at du kaster 51 kilo mat* hvert år? Hvert år kaster vi til sammen 377.000 tonn fullgod mat. Årsaken er dårlig planlegging, skepsis til holdbarhetsdatoer og lav bevissthet om miljøbelastningen ved å kaste mat.

De største klimaproblemene ved matavfall er knyttet til klimagassutslipp som følge av produksjon, foredling, transport og omsetning. I tillegg er kasting av mat et etisk problem i en verden der millioner lider av matmangel og underernæringen.

Som stor produsent av mat er det viktig at TINE tar ansvar for å redusere og håndtere eget matsvinn samt legge til rette for at kunder og forbrukere skal kunne redusere sine mengder matavfall. Derfor vil TINE redusere produktsvinn (matsvinn) i egen verdikjede, utnytte egnet matsvinn til dyrefôr og kanalisere resten til produksjon av energi.

TINE tar årlig imot store mengder melk som videreforedles til ulike meieriprodukter. Det kreves energi og ressurser for å ta et meieriprodukt fra bås til bord. Kua skal fôres og pleies, melka skal transporteres til meieriet samt både varmes opp og kjøles ned før produktet er klart for butikken. Det blir derfor svært viktig at vi tar godt vare på melka i hele verdikjeden, og at minst mulig går til spille. Vellykkede tiltak skaper gode økonomiske-, miljømessige og sosiale resultater.

I 2011 gjennomførte Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fylkesmannen en tilsynsaksjon i næringsmiddelindustrien. I 2012 mottok TINE sluttrapporten som viste 27 avvik ved de 10 TINE-meieriene som ble kontrollert. Avvikene var knyttet til manglende risikovurdering for utslipp til vann og overskridelse av grenser for utslipp til vann.

TINE tok funnene fra tilsynsaksjonen svært alvorlig og det ble iverksatt tiltak for å lukke avvikene omgående. Tre avvik er lukket. For 23 avvik er det iverksatt tiltak der vi avventer en bekreftelse på ønskede resultater før de kan lukkes. Ett avvik er fortsatt er åpent. Videre forventes det at TINE iverksetter tiltak for å øke de ansattes kompetanse knyttet til virksomhetens miljøpåvirkning og at miljøkravene forankres i ledelsen.

I 2012 ble det implementert en ny driftsorganisasjon i TINE ved at regionene ble erstattet av funksjonsområdene råvarehåndtering, faste produkter, flytende produkter, spesialprodukter og distribusjon. Det ble også vedtatt å innføre miljøstyring etter ISO 14001 og energistyring etter ISO 50001. Tre meierier skal sertifiseres iht. til nevnte standarder innen utgangen av 2013. Det er planlagt en videre utrulling på øvrige TINE-meieriene fra 2014.

For å styrke arbeidet med det ytre miljø i TINE ytterligere er det også ansatt tre fagledere miljø som er tilknyttet funksjonsområdene. De tre har ansvaret for tett oppfølging og koordinering av miljøarbeidet.

For TINE handler dette om å legge til rette for systematisk jobbing slik at vi kan overholde de miljøkrav som stilles til oss samt at vi kan nå de miljømål vi selv har satt.

TINE har over flere år vedtatt ambisiøse miljømål, og i noen tilfeller har det vært utfordrende å nå disse. Som en følge av avvikene påvist i rapporten fra tilsynsaksjonen, ny driftsorganisasjon og innføring av de nevnte miljø- og energistyringsstandarder, vil TINE i 2013 fokusere på å rette opp de forholdene rapporten har trukket fram som særlige forbedringspunkter.

I 2012 var det 16 meierier som ikke overholdt utslippstillatelsen for utslipp til vann, og det var åtte tilfeller av uhellsutslipp av produkt eller vaskeløsninger til vann over 10.000 liter.

* Kilde: NHO – ForMat

* Grafene er klikkbare

Miljømål

Miljømål 2012ResultatMåloppnåelse
Svinnreduksjon
Redusere svinnet fra konsummelk-anleggene med 0,5 prosentpoeng ift. 2011-nivå innen utgangen av 2013

Svinnet fra TINEs konsummelk-anlegg økte med 0,25 prosent-poeng fra 2011 til 2012
 icon-red.gif
Transport
Videreføre satsingen på alternativt drivstoff ved innkjøp av fire distribusjonsbiler (biodrivstoff)

Fire nye distribusjonsbiler som går på bioetanol basert på trevirke er satt i drift.
 icon-green.gif
Energi
Redusere netto energibruk med 12 prosent per tonn produsert vare ift. 2003 (korrigert for produktmiks)

Energiforbruket er redusert med 5,7 prosent ift. 2003
 icon-red.gif
Innsikt og synliggjøring internt
Videreføre etableringen og distribusjonen av miljørapporter i rapporterings- og analyseverktøyet TINE Innsikt

Løsning for energirapportering er forbedret og løsning for avfallsrapportering direkte fra leverandører er påbegynt. Løsning for utslipp til vann er ikke ferdigstilt.
 icon-yellow.gif
Miljømål 2013Tiltak 
Svinnreduksjon
Redusere svinnet fra konsummelk-anleggene med 0,5 prosentpoeng ift. 2011-nivå innen utgangen av 2013

Effektivisere produktreseptene. Kurs i avløps- og utslippsreduksjon. Testing av utslippsreduserende teknologi
 
Sertifisering
Sertifisere tre meierier iht. ISO 14001 og ISO 50001

Innføring av miljø- og energistyring ved tre meierier. Danner best praksis for en videre utrulling på øvrige meierier
 

Miljøvennlig energi, satsingen fortsetter

TINE sikret at Ørsta-samfunnet og Tussa Energi kunne bygge bioenergianlegget Ørsta Eldhus, og på den måten bidro til at Ørsta-samfunnet blir mer miljøvennlig.

TINE meieriet Ørsta får nå levert varme på eget nett, tilsvarende 2,5 GWh, og mer vil det bli når vaskestasjoner og pasteur kobles til biovarmen. Energien er basert på skogsflis fra skogeiere i regionen. Bytte fra olje til biovarme reduserer CO2-utslippene bare i Ørsta med 2000 tonn årlig. At TINE kom med som stor energikjøper har ført til at Ørsta kommune kan gå over til bioenergi i flere av sine virksomheter.

TINE har som mål innen 2020 å redusere klimagassutslippet med 30 prosent med utgangspunkt i utslippsnivået i 2007. Ved utgangen av 2012 er utslippene økt med syv prosent (ift. 2007). En omlegging til bioenergi og fjernvarme i produksjonen vil være viktige tiltak for at TINE skal kunne innfri sitt miljømål. Ved utgangen av 2012 har ti anlegg introdusert denne type energibærere. Videre har ytterligere seks anlegg konkrete planer eller utreder muligheten for å introdusere fjernvarme eller bioenergi i sin produksjon.

Bærekraftig emballasje

TINE er en betydelig bruker av ulik emballasje. De største volumene er knyttet til innkjøp av et betydelig volum ulike kartongløsninger til sin drikkeemballasje. Mot slutten av 2012 besluttet TINE å innføre FSC-sertifisert drikke- og fløtekartonger, tilsvarende ca. 15.000 tonn per år.

Mer enn 30 prosent av jordas overflate er dekket av skog. Skogen har stor betydning for verdens befolkning og klima (vann og luft) og sertifiseringsordningen FSC ble etablert som en respons på økt avskoging og et voksende salg av ulovlig hogd tømmer. Forest Stewardship Council (FSC) er i dag en ledende internasjonale sertifiseringsordningen for skogbruk. Ordningen sikrer at FSC-merkede produkter kun inneholder trevirke fra FSC-godkjent skog, uavhengig av antall ledd mellom skog og forbruker.

Høy returandel på drikkekartong og plast

TINE er medlem av og samarbeider med Grønt Punkt Norge (GPN) om innsamling av emballasje. I 2012 ble returandelen på drikkekartong 89 prosent. For skolemelk og melk til barnehager som er med i tilskuddsordningen, var returandelen hele 96 prosent, noe som resulterte i at miljøavgiften på skolemelk ble fjernet fra 1. juli 2012. Returandelen for drikkevareemballasjen i plast uten pant var 83 prosent.