• Resultat i tråd med forventningene
  • Oppstart av nye anlegg preger driften og resultatet
  • God vekst for hvitost og matlagingsprodukter
  • Nedgang i melkekonsumet
  • Utfordrende fettbalanse
  • Fornyet anleggsstruktur

Tines mål og strategi

TINE er et næringsmiddelkonsern som foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat. Morselskapet TINE SA er et samvirke-selskap eid av norske melkeprodusenter. Målet er å gi eierne en best mulig melkepris. TINE arbeider målrettet for å levere på kunder og forbrukers behov, og det skal være attraktivt å arbeide i TINE.

TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke med fokus på meieriprodukter. Dette innebærer et løfte om å levere produkter med riktig og stabil kvalitet hver eneste gang. Våre produkter skal være tilgjengelig for forbruker der forbruker er og i den form forbruker ønsker. Videre skal TINE kjennes ved trygg mat, høy etisk standard og fokus på å redusere belastningen på miljøet.

TINEs virksomhet består av Meieri Norge, Meieri internasjonalt og Annen virksomhet. Kjøp og videresalg av råvaren melk er organisert i TINE Råvare, en administrativt og regnskapsmessig adskilt avdeling i TINE SA.

TINEs hovedmarked er Norge, men konsernet vokser også internasjonalt. TINEs virksomhet er representert over hele Norge og hovedkontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden av de internasjonale aktivitetene foregår i USA, Sverige og Storbritannia.

Resultat

TINEs resultat for 2012 er preget av en sterk salgsutvikling for ost og meieribaserte matlagingsprodukter som fløte, rømme og smør, fortsatt tilbakegang i salget av søtmelk og kostnader knyttet til oppstart av nye anlegg. Konsernet kan vise til driftsinntekter på 19,8 milliarder kroner, en økning på 382 millioner kroner, tilsvarende 2,0 prosent fra 2011. Driftsresultatet ble 934 millioner kroner, en nedgang på 242 millioner kroner fra 2011.

TINE gjennomfører i første del av 2013 innkjøring av ett nytt meieri på Jæren og utvidelse av anleggene i Oslo, Trondheim og Verdal. Investeringene skal gi grunnlag for framtidig vekst og effektivisering. Kostnadene har i 2012 vært høyere enn forventet, hovedsakelig som følge av igangkjøring av nye lager i Oslo og på Tunga, samt drift på både nytt og gamle anlegg på Jæren. I takt med oppstart av de nye anleggene har avskrivningene økt med 118 millioner kroner, mens økte pensjonskostnader har belastet driftsresultatet med 185 millioner kroner i forhold til i fjor.

I første kvartal 2012 solgte TINE sin majoritetsaksjepost i Salmon Brands AS til den andre eieren i selskapet, Bremnes Seashore AS. Salmon Brands er selskapet bak SALMA. Salget ga en regnskapsmessig gevinst.

For å sikre stabile leveranser og en basis for framtidig vekst i salget av Jarlsberg i det amerikanske markedet ble virksomheten i Alpine Cheese Co.* kjøpt sommeren 2012.

Totalt for året er regnskapet godskrevet med netto 84 millioner kroner i engangseffekter som består av gevinster fra salget av Salmon Brands AS og salg av avviklede anlegg, med fradrag for omstillingskostnader og nedskrivning av anleggsmidler. Tilsvarende ble regnskapet for 2011 belastet med netto 81 millioner kroner i engangseffekter.

Meieri Norge

TINE er en ledende leverandør av merkevarer i Norge og har mer enn 1300 varelinjer i sin portefølje. Disse produseres på 36 meierier spredd over hele landet. Videre har TINE to sentrallagre og tre distribusjonsterminaler. TINE bearbeidet til sammen 1,25 milliarder liter ku- og geitemelk i 2012 (1,21 milliarder liter i 2011). De største produktgruppene var flytende produkter med 474 millioner liter, (483 millioner liter i 2011) og ost med 76.400 tonn (67.700 tonn i 2011).

Driftsinntektene i Meieri Norge for 2012 var 16,4 milliarder kroner, en økning på 1,0 prosent. TINE har det siste året hatt en god utvikling på flere av sine etablerte og nye produkter, der kategoriene ost og meieribaserte matlagingsprodukter har utviklet seg særlig sterkt. Salget av søtmelk gikk imidlertid tilbake også i 2012, men noe mindre enn året før.

Driftsresultatet for Meieri Norge ble 783 millioner kroner, en reduksjon på 319 millioner kroner fra 2011. I 2012 har det vært vekst i salget til dagligvarehandelen, mens storhusholdning har vært preget av økt konkurranse. Videre er resultatet negativt påvirket av økte driftskostnader og avskrivninger som følge av oppstart og igangkjøring av nye anlegg. Det har videre vært utfordringer knyttet til produktkvalitet og leveringsgrad på enkelte varelinjer og da særlig i tilknytning til oppstart og omlegging i produksjonen. Pensjonskostnadene har i 2012 økt som følge av fall i det lang-siktige rentenivået og i aksjemarkedene høsten 2011.

De viktigste produktområdene for Meieri Norge er søtmelk, hvitost og matlagingsprodukter. I tillegg har yoghurt blitt en stadig viktigere kategori. Arbeidet med å skape vekst på disse områdene har derfor høy prioritet. Samtidig er det viktig å videreutvikle andre produktsegmenter for å tilfredsstille forbrukerens forventning om et bredt sortiment av meierirelaterte produkter.

Utfordrende fettbalanse

TINE opplevde høsten 2011 at tilførselen av melkeråvare ble lavere enn forventet. Dette skyldtes blant annet dårlig fôrkvalitet som følge av en regntung sommer, noe som også førte til at melka hadde et lavere fettinnhold enn normalt. Samtidig økte etterspørselen etter fettholdige produkter. Mot slutten av 2011 klarte dermed ikke TINE å møte markedets stigende etterspørsel etter smør, en situasjon som fortsatte inn i første kvartal 2012.

Forsyningssituasjonen for smør er utfordrende, både på kort og lang sikt. Forbruket av produkter som «avgir» fett faller i etterspørsel, mens de produktene som «krever» fett vokser. Dette er en trend som har utviklet seg over tid og som trolig vil fortsette i årene framover.

På kort sikt har økt melkeproduksjon hos bonden, import av smør og reduksjon av fettnivået i ulike melkeprodukter bidratt til en forbedret leveringsevne på smør. Et viktig tiltak er å stimulere til økt fettinnhold i råvaren melk. Videre pågår forsknings- og utviklingsprosesser med sikte på å utnytte melkens øvrige bestanddeler på en mer lønnsom måte enn i dag.

Sterk vekst i salget av hvitost, nedgang i melkekonsumet

Forbruket av ost fortsatte å vokse i 20121 og det har de senere år blitt flere nye tilbydere av ost i Norge, også fra handelens side. TINE styrket sin kategoriandel og det er spesielt gledelig å se den positive utviklingen for de store merkene som Norvegia, Jarlsberg og TINE Revet ost2. I tillegg har lansering av nye varianter bidratt positivt.

Konsumet av melk per capita i Norge falt tilbake også i 2012 og siden 2000 har det vært en tilbakegang på om lag 18,5 prosent, der nedgangen fra 2011 til 2012 var på 2,1 prosent3. Forbruksmønsteret har vært gjennom store endringer hvor søtmelken ikke lengre står like sentralt som før og tilbudet av andre sunne drikker er kraftig utvidet. TINE opplever også økende konkurranse i søtmelksegmentet, noe som bidro ytterligere til volumnedgangen for TINE i 20124. Målt i volum fortsatte også tilbakegangen i salget av andre melkebaserte drikker i dagligvarehandelen i 20124. Smaksatt og syrnet melk totalt gikk også noe tilbake, mens TINE opplevde en noe mindre tilbakegang4 i disse segmentene.

Fortsatt solid vekst for matlagingsprodukter, lavere vekst på yoghurt

2012 ble nok et positivt år for meieribaserte matlagingsprodukter som fløte, rømme og smør. Økt etterspørsel etter naturlige råvarer og et ønske om å lage mat fra bunnen av, virker positivt inn på salget av alle TINEs matlagingsprodukter. I tillegg har nylanseringer som cottage cheese, bidratt positivt til den sterke utviklingen.

Yoghurtsalget i Norge fortsetter å vokse, men med noe lavere fart enn foregående år. Veksten er hovedsakelig drevet av en høy lanserings- og innovasjonstakt i kategorien. Konkurransen i det norske markedet har blitt sterkere og det er i dag en rekke tilbydere av yoghurt, deriblant store utenlandske aktører. Salgsutviklingen for TINEs yoghurter har i 2012 vært svakere enn for kategorien for øvrig i norsk dagligvare5.

Økologiske meieriprodukter

TINE ønsker å tilby et bredt spekter av økologiske meieriprodukter og sikre en lønnsom og bærekraftig produksjon. I løpet av 2012 ble TINE skolemelk økologisk introdusert og TINE Økologisk Lettmelk ble relansert på ny emballasje. Etterspørselen etter økologiske meieriprodukter er betydelig lavere enn dagens produksjon av økologisk melk. TINE har derfor inntil videre stanset inngåelse av nye avtaler på leveranser av økologisk melk. TINE arbeider etter myndighetenes mål om å øke forbruket av økologiske produkter. Derfor ønsker TINE å øke anvendelsesgraden på økologisk melk fra dagens 38 prosent til 70 prosent innen 2015, og har et langsiktig mål om at seks prosent av melka vi mottar fra gårdene skal være økologisk.

Økt satsing på geitemelkprodukter

Geiteholdet i Norge bidrar til å bevare kulturlandskapet og er del av den norske kulturarven. Denne driftsformen gir grunnlag for konsepter og produkter i tråd med trenden om norske og lokale mattradisjoner.

Det er fortsatt større tilgang på geitemelk enn etterspørsel etter geitemelkbaserte produkter. Brunostene er de viktigste geite- produktene i TINE og om lag 75 prosent av geitemelken anvendes til de ulike brunostene. Brunostsegmentet har de siste 10-15 årene gått tilbake. TINE arbeider med ulike alternativer for å nå målsettingen om lønnsom anvendelse av en større del av geitemelka i TINE. Fokus ligger på aktualisering av brunost, økt satsing på Snøfrisk kremost og forsterket fokus på spesialprodukter med opphav i geit.

Gjennom prosjektet «Friskere geiter» samarbeider myndighetene og TINE om å styrke dyrehelsen i norsk geitehold. Det forventes at hovedprosjektet avsluttes i løpet av 2014. I tillegg er det gjort et stort løft for å bedre geitemelkkvaliteten gjennom fôring og avl.

Strukturendringer og effektivisering

For å stå best mulig rustet til å møte konkurransen framover, gjennomfører TINE kontinuerlig effektivisering- og rasjonaliserings-programmer. 2012 har vært preget av omstillinger med blant annet en krevende og kompleks oppstart av nye produksjonsanlegg samt implementering av en ny driftsorganisasjon. Markedet TINE opererer i er i kraftig endring og dette krever at TINE justerer sin virksomhet og organisasjon for å sikre effektivitet og konkurransekraft. Den nye driftsorganisasjonen ble etablert ved at regionsenhetene ble erstattet av funksjonsområdene råvarehåndtering, faste produkter, flytende produkter, spesialprodukter og distribusjon.

Gjennom 2012 har det vært utfordringer på det nye meieriet på Jæren. Oppstartsperioden har vart lengre enn forventet og produktkvaliteten har til tider ikke vært tilfredsstillende. Dette har medført større svinnkostnader enn budsjettert da kun vare som holder merkevarekvalitet tilbys markedet. Produksjonen av smør og margarin er i løpet av året kommet opp på et forventet nivå, mens produksjonen av hvitost og myseproteinpulver fortsatt var i igangkjøringsfasen ved utgangen av 2012. For å dekke etterspørselen i markedet er derfor produksjonen ved meieriene på Nærbø og Voll opprettholdt. Meieriene på Kleppe og Vikeså ble avviklet i løpet av 2012. Det forventes at produksjonen ved Nærbø og Voll vil bli avviklet i løpet av 2013.

Som en konsekvens av endringer i ferskvareproduksjonen på Østlandet og produksjonsstrukturen for konsummelk mellom Bergen og Trondheim, ble distribusjonsterminalen på Mysen og meieriet på Høgset i Møre og Romsdal avviklet i 2012. Meieriene i Sarpsborg, Odal og på Fosheim i Valdres er planlagt avviklet i perioden fram mot slutten av 2014.

Deler av det nye distribusjonslageret i Oslo ble tatt i bruk første halvår 2012, noe som markerte en omfattende omlegging av drift og vareforsyning i TINE. Det er planlagt en gradvis innfasing av det nye anlegget og full drift kan ikke forventes før de tre anleggene Sarpsborg, Odal og Fosheim er avviklet. Oppstarten av det nye distribusjonsanlegget har til tider vært utfordrende med en krevende teknologisk integrasjon av automatlager, noe som ved enkelte anledninger har ført til forsinket transport og varelevering. Det er gjort tiltak for å redusere risikoen for nye driftsforstyrrelser.

Oppgradering av meieriet i Verdal med blant annet etablering av nytt kjerneri ble sluttført i 2011, mens det nye anlegget for produksjon av myseproteinpulver ble startet mot slutten av 2012.

Driftsresultat per virksomhetsområde
MNOK20122011
Meieri Norge7831 102
Meieri internasjonalt35(19)
Annen virksomhet14176
Konsernelimineringer(25)18
TINE Konsern9341 176

Kilder

1 Kilde: melk.no. Pr capita-forbruket for ost totalt økte med 0,37 % fra 2011 til 2012.

2 Kilde: Nielsen , ref nr. 20130122-CLK, Nielsen ScanTrack, Dagligvare, T. TINE SA, T. Norvegia, T. Jarlsberg, T. TINE revet ost, T. Brunoster, T. Snøfrisk, Salg i verdi (1000 NOK) og volum (1000), verdiandel, verdi- og volumendring i % forrige år, verdi- og volumendring i % forrige år. 2011 og 2012. TINE SA økte sin andel i volum fra 61,7 % i 2011 til 62,5 % i 2012 og tilsvarende i verdi fra 64,5 % til 65,9 %. Norvegia økte i verdi fra 27,7 % i volumandel til 27,8 %, mens verdiandelen økte fra 24,8 % til 25,2 %. Jarlsberg økte sin andel fra 7,4 % i volum til 7,9 % og for verdi fra 8,3 % til 8,7 %. TINE Revet ost økte fra en volumandel på 3,1 % til 3,6 % og en verdiandel fra 3,8 % til 4,2 %.

3 Kilde: melk.no. Tallene viser per capita forbruk på melk totalt. Volumnedgang totalt var på 0,69 %. Nedgangen på søtmelk uten smak alene var på 14,3 % fra år 2000 til 2012.

4 Kilde: Nielsen , ref nr. 20130122, Nielsen ScanTrack, Dagligvare, T. TINE SA, T. andre melkeprod., T. Smaksatte melkeprod., T. Syrnet melk, T. TINE smaksatte melkeprod., T. TINE syrnet melk, T. TINE melk søt, TINE søtmelk, TINE syrnet melk, Salg i verdi (1000 NOK) og volum (1000), verdi- og volumendring i % forrige år, verdi- og volumendring i tall forrige år, verdiandel. 2011 og 2012. Tines volumnedgang på søtmelk var på -2 % fra 2011 til 2012. Volumnedgangen på TINE andre melkebaserte var på -0,5 %, mens smaksatte og syrnet gikk ned med hhv. 0,3 % og 0,6 %. Totalmarkedet for smaksatte gikk ned med -0,4 %, mens syrnede gikk ned med -2,2 %.

5 Kilde: Nielsen , ref. nr. 20130122-CLK, Nielsen ScanTrack, Dagligvare, T. SA og T. Yoghurt (1000 NOK), volum (1000), verdi- og volumendring i % forrige år, verdi- og volumendring i % forrige år. 2011 og 2012. Totalk­ategorien yoghurt økte med 2,2 % i volum, mens TINE tapte 0,5 %.

6 Selskapet har nå endret navn til Alpine Dairy LLC.

Meieri internasjonalt

TINE har datterselskaper i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA, og omsetningen er hovedsakelig basert på salg av norske og internasjonale merkevarer på ost. Totale driftsinntekter for Meieri internasjonalt utgjorde i 2012 ca. ti prosent av konsernets omsetning. Av det totale ostevolumet solgt i utlandet er ca. 30 prosent produsert på norsk melk. For å sikre økt salg og muligheten for økt produksjon av Jarlsberg i USA, kjøpte TINE i 2012 virksomheten i det amerikanske selskapet Alpine Cheese Co6.

Jarlsberg er i dag TINEs største merkevare på det internasjonale markedet med egen produksjon i Norge og USA samt leieproduksjon i Irland. I tillegg foretas bearbeiding, foredling og pakking av ost ved TINEs anlegg i Storbritannia og i Sverige.

TINE har som mål at en større andel av TINEs omsetning skal komme fra meierivirksomhet og salg av spesialost utenfor Norge.

Meieri internasjonalt hadde i 2012 driftsinntekter på 2,0 milliarder kroner, en vekst på 9,2 prosent fra 2011. Justert for endring i valuta-kurser var veksten 6,9 prosent. Driftsresultatet i 2012 ble 35 millioner kroner, en bedring på 54 millioner kroner fra et svakt resultat i 2011.

Salget av Jarlsberg-hjul i det amerikanske markedet ble i 2012 rekordhøyt til tross for sterk konkurranse. Jarlsberg har i 2012 ytterligere styrket sin markedsposisjon i USA.

Den britiske virksomheten utviklet seg godt i 2012, etter at en rekke kostnadsbesparende tiltak ble gjennomført etter det negative resultatet i 2011. Salget av Jarlsberg var på tilnærmet samme nivå som i 2011.

I Sverige og Danmark fortsatte den gode utviklingen i 2012, noesom blant annet skyldes markedskampanjer for Jarlsberg knyttet til relansering av Jarlsberg-hjulet. Resultatet er økt merkevarekjennskap og en positiv salgsutvikling.

Øvrig eksport av TINEs produkter, hovedsakelig Jarlsberg, skjer gjennom datterselskap og uavhengige samarbeidspartnere i land som Canada, Australia, Russland og Tyskland.

16) Merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (per land)
Merekvareeksport i tonnTotalsalg i tonn
2012201120122011
USA6 4816 44018 44917 604
Australia1 8891 7722 1162 092
Canada1 4361 4151 6501 594
Storbritannia7168597 0436 934
Sverige/Danmark47672713 29412 775
Andre markeder9248641 3941 448
Sum11 92212 07743 94642 447

Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer

Annen virksomhet

TINEs Annen virksomhet omfatter produksjon og salg av næringsmiddelprodukter som iskrem og frosne desserter, juice og fruktbaserte drikker, margariner og ferske ferdigretter. Virksomheten foregår i hovedsak i de hel- og deleide datterselskapene FellesJuice AS, Diplom-Is AS og Fjordland AS. I 2012 solgte TINE sin eierandel i Salmon Brands AS til Bremnes Seashore AS.

Driftsinntektene i Annen virksomhet endte på 3,2 milliarder kroner, som er 16 millioner kroner lavere enn i 2011. Reduksjonen skyldes salget av Salmon Brands. Driftsresultatet for Annen virksomhet ble 141 millioner kroner, en forbedring på 65 millioner kroner fra 2011.

Iskrem og frosne desserter preges av dårlig sommer

Diplom-Is AS er et heleid datterselskap av TINE som produserer og markedsfører iskrem og frosne desserter. Selskapet er kategori- leder i Norge. En våt og kjølig sommer resulterte i en noe lavere vekst i det norske iskremmarkedet enn forventet, noe som også preger omsetningen i Diplom-Is. Fortsatt fokus på strukturendringer i distribusjonen, forbedringsprogram i produksjonen og gode ny-lanseringer under kjente merkevarer har hatt en positiv resultat­effekt. Lavere salg, høyere pensjonskostnader og kostnader til omstilling og gevinster ved salg av anleggsmidler i 2011 førte imidlertid til at det totalt sett ble en reduksjon i driftsresultat for 2012.

Juice og fruktbaserte drikker i tøft marked

FellesJuice AS er et heleid datterselskap av TINE som selger juice og fruktbaserte drikker. Mest kjent er merkevaren Sunniva. I 2012 har salget av enkelte Sunniva-produkter gått noe tilbake, selv om totalkategorien for juice har økt. Med god vekst på iste og fruktdrikker, har omsetningen likevel totalt sett økt noe. Konkurransesituasjonen på juice presset imidlertid marginene og driftsresultatet ble noe svakere enn i 2011.

Margariner og ferske ferdigretter i vekst

TINE eier 51 prosent av Fjordland AS, et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg av fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet. Positiv omsetnings­utvikling bidro til en bedring i driftsresultatet for 2012. Fjordland har sterkt fokus på produktutvikling og forbrukerkommunikasjon for å møte en stadig økende konkurranse.

Finansielle forhold og kapitalstruktur

Finansresultat og skatt

Netto finanskostnader 2012 økte fra -81 millioner kroner i 2011 til -172 millioner kroner i 2012. Rentekostnader på de store strukturprosjektene ble aktivert i byggeperioden fram til anleggene ble tatt i bruk i 2012. Dette forklarer 48 millioner kroner av økningen i rente-kostnadene, mens fortsatt økning i netto rentebærende gjeld forklarer resten av økningen i rentekostnadene. Økningen i netto rente­bærende gjeld kan i hovedsak knyttes til strukturinvesteringene.

Resultatet fra tilknyttede selskaper økte fra to millioner kroner i 2011 til 13 millioner kroner i 2012. Hovedårsaken til økningen er gevinsten fra salget av Wernersson Ost sin andel i Skånemejerier Storhushåll AB og bedret resultat i Skala AS (tidligere Landteknikk AS).TINE valutasikrer deler av importen av innsatsfaktorer, i hovedsak innkjøp i euro (EUR), og deler av salget i fremmed valuta, hovedsakelig amerikanske dollar (USD). I 2011 medførte dette en netto gevinst på syv millioner kroner, mens det i 2012 resulterte i et valutatap på syv millioner kroner.

Skattekostnaden for 2012 ble 93 millioner kroner. Effektiv skattesats ble redusert fra 14,5 prosent i 2011 til 12,2 prosent i 2012.

Årsresultatet etter skatt for TINE ble 669 millioner kroner, en reduksjon på 268 millioner kroner fra 2011.

Balanse

Balansen per 31.12.2012 for TINE var 13,7 milliarder kroner, en økning på 743 millioner kroner fra utgangen av 2011.

TINE er i ferd med å ferdigstille de store investeringene knyttet til produksjon og distribusjon. Totalt er det i TINE i 2012 foretatt nyinvesteringer på 1,8 milliarder kroner. Det har gjennom året vært arbeidet med finansieringen av disse og det ble i løpet av 2012 etablert ett nytt 12-årslån med Den nordiske investeringsbank på 600 millioner kroner og det ble utstedt 600 millioner kroner i ett nytt obligasjonslån med løpetid på fem år.

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm fra driften bidro med 1202 millioner kroner, en reduksjon på 425 millioner kroner fra 2011. Nedgangen skyldes i hovedsak redusert leverandørgjeld, lavere resultat før skatte–kostnad og økt varelager. Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter var 1638 millioner kroner, en reduksjon på 656 millioner kroner fra 2011. Reduksjonen skyldes lavere utbetalinger i det tidligere omtalte investeringsprogrammet enn i 2011. Utbetalt etterbetaling og lån til eierne i 2012 var 606 millioner kroner, en økning på 72 millioner kroner i forhold til 2011.

Til sammen medførte dette at netto rentebærende gjeld (rente­bærende gjeld redusert for bankinnskudd, kontanter og penge­markedspapirer) økte med 1074 millioner kroner fra utgangen av 2011 til 4067 millioner kroner.

Estimater og fortsatt drift

De vurderinger som er gjort i konsern- og selskapsregnskapet for 2012 er basert på forventninger til framtidig inntjening og virksomhets­struktur som eksisterte på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet. Endringer i disse forventningene vil kunne medføre at verdiestimater og vurderinger som er lagt til grunn må endres.

Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruffet forhold som er av betydning for bedømmelsen av TINE SA eller TINE utover det som framkommer i årsregnskapet med tilhørende noter.

Konsernstyret bekrefter at fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet og at forutsetningene for dette er til stede.

Finansiell risiko i 2013 og framover

TINEs finansielle risiko er knyttet til usikkerhet vedrørende endring i renter, valutakurser, aksjekurser og likviditet. Målsettingen er å begrense den finansielle risikoen, og på den måten bidra til stabilitet og forutsigbarhet i TINEs finanskostnader over tid. Det er utarbeidet en finansiell policy for TINE som gir retningslinjer for hvordan denne type risiko skal håndteres. TINE SA ivaretar denne oppgaven for hele konsernet.

TINE er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt euro (EUR), amerikanske dollar (USD), svenske kroner (SEK) og engelske pund (GBP). Gjennom sin internasjonale virksomhet har TINE netto innbetalinger i USD, mens import av ulike innsatsfaktorer og kjøp av maskiner og utstyr innebærer netto utbetalinger i EUR. Økt internasjonal aktivitet med salg på tvers av landegrenser er med på å øke denne eksponeringen. TINE SA har imidlertid inngått valutakontrakter for å begrense konsernets valutarisiko. Verdien på eiendeler SEK, USD og GBP er sikret mot valutarisiko.

TINEs eksponering mot endringer i rentenivået er økt i 2012 som en følge av en økning i konsernets rentebærende gjeld. For å begrense denne eksponeringen består konsernets gjeld av en kombinasjon av lån med flytende og fast rente og/eller inngåelse av fastrente­sikring. TINE SA styrer konsernets renterisiko gjennom bruk av ulike rentesikringsinstrumenter.

I TINEs regnskap er det oppført et tilgodehavende på pensjonsmidler gjennom pensjonskassen MP Pensjon. Midlene i pensjonskassen er plassert i aksjer og obligasjoner og TINEs regnskap er således også eksponert for risiko med hensyn til svingninger i aksje- og obligasjonsmarkedet. Det er forventet en mindre økning i pensjonskostnadene i 2013 i forhold til 2012.

TINEs kunder er grossister og enkeltkunder innenfor alle kunde­segmenter. Deres betalingsevne anses som god, noe som er synliggjort gjennom lave tap på fordringer gjennom mange år. TINE jobber aktivt med å overvåke kredittgrenser på alle kunder. I tillegg gjennomføres det kredittsjekk av alle nye kunder. TINE har ikke funnet behov for å tegne kredittforsikring mot tap på sine ut­e­stående fordringer.

Likviditeten i TINE vurderes som god. Samlet sett anses TINEs finansielle risiko å være moderat.

Disponering av resultatet for 2012

Investeringsprogrammet knyttet til ny anleggsstruktur som TINE har arbeidet med et par år, er forventet å bli avsluttet i 2013. Det er derfor også forventet at kapitalbindingen i konsernet vil øke også i 2013, dog mindre enn de siste årene. Konsernstyret vedtok i 2010 en etterbetalingspolitikk hvor målsettingen var at mellom 50 og 65 prosent av konsernets årsresultat skulle avsettes til etterbetaling til eierne. Den årlige disponeringen skulle påvirkes av nivået på kommende års investeringer, men målsettingen om minst 40 prosent egenkapital skulle ha prioritet foran etterbetalingspolitikken. For 2012 er 57 prosent av konsernets årsresultat avsatt til etterbetaling til eierne.

Dette gir en samlet etterbetaling på 26 øre per liter mottatt melk.

Årsresultatet i morselskapet TINE SA viser et overskudd på 654 millioner kroner. Konsernstyret foreslår på bakgrunn av ovennevnte følgende disponering (millioner kroner):

Mill. NOK
MILL. NOK2012
Etterbetaling til eierne383
Avsatt til annen egenkapital271
Sum disponert654

Salgsinntekter ferdigvare

Per segment TINE gruppa (MNOK) 2012
styret-salgsinntekter.jpg

TINE Råvare

TINE Råvare er en egen administrativ og regnskapsmessig adskilt avdeling i TINE SA. TINE Råvare har ansvar for aktiviteter knyttet til råvarehåndtering fra gårdstank til et noteringspunkt hvor melka faktureres kunden. Oppgavene omfatter i hovedsak rådgiving overfor melkeprodusentene, inntransport og kontroll av melka, oppgjør til produsent samt fakturering av melka solgt til aktørene. TINE Råvare utarbeider årlig en egen regnskapsrapport som sendes Statens landbruksforvaltning.

I 2012 mottok TINE Råvare 1,47 milliarder liter (mot 1,43 milliarder liter i 2011) ku- og geitemelk hvorav 54 millioner liter var økologisk (51 millioner liter i 2011). Av det totale volumet ble 223 millioner liter (mot 219 millioner i 2011) solgt til eksterne aktører. Leveransene av geitemelk var på samme nivå som i 2011.

Målprisen fastsettes av partene i jordbruksoppgjøret. For første halvår 2012 var målprisen 4,73 kroner per liter melk. I 2012 ble det ikke inngått ny jordbruksavtale. Ved Stortingets behandling av regjer­ingens tilbud til jordbruksavtale ble målprisen økt med 9 øre til 4,82 kroner per liter fra 1. juli 2012. TINE Råvare har oppnådd målprisen ved omsetning av melk til aktørene i de ulike avtaleperiodene. For ytterligere informasjon vises det til årsregnskapets note 35.

Rammebetingelser

Det er av vesentlig betydning for TINE at det er gode og stabile ramme­betingelser for melkeproduksjon og meieridrift i Norge. For å kunne være med på å påvirke og forutse framtidige ramme­betingelser, er en god dialog med nasjonale myndigheter nødvendig. Videre er det viktig å ha innsikt i internasjonale prosesser som omfatter handelspolitikk og regelverk for melk og meieriprodukter. Norsk landbruk er avhengig av et effektivt tollvern da kostnadsnivået og prisen på melkeråvaren er vesentlig høyere i Norge enn i Europa.

I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2013 la regjeringen fram toll- og avgiftsproposisjonen for 2013. Regjeringen foreslo å endre rammen for fortolling av ost. Dette innebærer at berørte produkter skal svare verditoll oppgitt i prosent av vareverdi mot tidligere en fast tollsats oppgitt i kroner per kg.

Markedsordningen

Det har ikke funnet sted vesentlige endringer i markedsordningen for melk i 2012. De konkurransepolitiske virkemidlene i prisutjevningsordningen for melk ble i løpet av høsten evaluert og eventuelle ­endringer vil bli implementert i løpet av 2013. Som følge av den vanskelige forsyningssituasjonen for smør høsten 2011, besluttet Statens landbruksforvaltning å videreføre redusert toll på smør også i januar 2012. Markedsbalansen for melkefett ble mot slutten av første halvår vurdert på nytt, noe som resulterte ­­ i økte produksjonskvoter på melk. I tredje og fjerde kvartal ble tollen på smør redusert for å hindre ubalanse i markedet.

Innovasjon, forskning og utvikling

Forskning og utvikling er et strategisk viktig område for TINE. Arbeidet er sentralt for å drive vekst i de kategoriene TINE er til stede i, og for å sikre effektiv, lønnsom og ansvarlig produksjon. Konkurranse­situasjonen intensiveres og markedet er i endring og for å styrke konsernets konkurransekraft stilles stadig større grad krav til innovasjon. Forskningsresultater trekkes aktivt inn i selskapets produktlanseringer. TINE arbeider videre med å utvikle og implementere ny teknologi som øker utnyttelsen av melkens bestanddeler. Konsernet jobber langs hele verdikjeden med nyskaping, verdiutvikling og kvalitetssikring. TINE ønsker å styrke det gode og viktige samarbeidet selskapet har med ulike forskningsmiljøer i Norge og jobber aktivt med virkemiddelapparatet for å skaffe ekstern finansiering.

TINE som samfunnsaktør

Samfunnsansvar

TINE skal skape verdier for både eiere og samfunn ved å ta samfunnsansvar i hele verdikjeden, med spesiell vekt på norsk melk, bærekraftig ressursutnyttelse og riktig ernæring. Samfunnsansvar i TINE skal øke selskapets konkurransekraft, bidra til økonomisk verdiskaping og understøtte en bærekraftig utvikling.

Landbruket forvalter i dag noen av Norges viktigste naturressurser. TINE tar del i denne forvaltningen gjennom sin virksomhet og bidrar med det til en sunn og bærekraftig natur- og ressursforvaltning. TINE er avhengig av å opprettholde norsk melkeproduksjon for å sikre råstofftilgang av god kvalitet.

TINE skal bidra til å bevare et rent miljø og en bærekraftig bruk av naturens ressurser. Selskapet skal søke å minimere bruken av ikke-fornybare ressurser og ha fokus på gjenvinning og optimal ressursutnyttelse. Tiltak tilknyttet bærekraftig ressursutnyttelse skal i størst mulig grad tilpasses naturens eget kretsløp i den verdikjeden TINE opererer.

Som stor næringsmiddelprodusent, skal TINE ta et ansvar for å bidra til et sunt, variert og balansert kosthold for hele befolkningen. TINE skal tilby et bredt spekter av produkter som kan tilfredsstille den enkelte forbrukers ernæringsmessige behov samt gi god informasjon om produktene slik at forbrukerne selv kan ta informerte valg.

Miljø

TINE påvirker det ytre miljø først og fremst ved transport og energi­bruk i produksjonen. TINE har som mål å redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020, målt i forholdt til utslippsnivået i 2007. En omlegging til bioenergi og fjernvarme i produksjonen samt optimalisering av transporten og distribusjon med blant annet økt bruk av biodrivstoff, vil være viktige tiltak for at TINE skal kunne nå sitt miljømål.

Som følge av tidligere vedtak i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ble forskriften på utkoblbar elektrisk kraft opphevet fra sommeren 2012. Nettselskapene kan fortsatt tilby utkoblbar kraft der dette er formålstjenlig. Ved dagens prismønster vil derfor opphevelsen av nevnte forskrift ikke endre kostnadene knyttet til varmeproduksjon ved anleggene nevneverdig.

Det vises for øvrig til www.tine.no for ytterligere informasjon om TINEs arbeid på samfunnsansvar og miljø.

Organisasjon og mennesker

Et av TINEs overordnede mål er å være en attraktiv arbeidsgiver ved å gi ansatte mulighet til både faglig og personlig utvikling. De ansatte skal videre oppleve at de behandles respektfullt og rett­ferdig på arbeidsplassen.

TINE er avhengig av motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse for å nå sine mål. Derfor er kompetanseutvikling et satsingsområde i selskapet. TINE må regne med økt konkurranse om å tiltrekke seg arbeidskraft.

Ved utgangen av 2012 var det 5485 ansatte i TINE Gruppa og 4618 ansatte i TINE SA. I forbindelse med konsernsjef Hanne Refsholts studiepermisjon fra 1. september 2011 til 31. august 2012, ble visekonsernsjef Stein Øiom konstituert som konsernsjef og konserndirektør Stein A. Aasgaard som visekonsernsjef. Kjetil Thu var i samme periode en del av konsernledelsen med ansvar for drift, innkjøp, råvare og HMS. Konserndirektør Elisabeth Morthen sluttet i april. Johnny Ødegaard tiltrådte stillingen som direktør TINE Rådgiving/Medlem og Politikk/samfunnskontakt.

For å sette TINE bedre i stand til å møte framtidens utfordringer ble det i 2012 gjennomført to store endringer i driftsorganisasjonen. Med virkning fra 1. mai ble TINE Distribusjon etablert som eget funksjonsområde og med virkning fra 20. august 2012 ble regionenhetene avviklet og erstattet av funksjonsområdene råvarehåndtering, faste produkter, flytende produkter og spesialprodukter.

Mobilitet og omstilling

TINEs organisasjon er i ferd med å gjennomføre store omstillingsprosesser som følge av den nye driftsorganisasjonen og endring ­ i meieri- og anleggsstrukturen. Mange av selskapets ansatte er berørt av denne omstillingen, noe som medfører usikkerhet for den enkelte. TINE har derfor lagt vekt på å ha en god ordning for omstillingsarbeidet samt sikre en rettferdig behandling av de som er i omstilling. Rammene for dette arbeidet reguleres av en egen omstillingsordning som har som hovedmål å finne en ny varig løsning i eller utenfor TINE for medarbeidere som er berørt av omstilling.

Mangfold

I TINEs etiske retningslinjer er det nedfelt at det ikke aksepteres noen form for trakassering eller diskriminering på grunnlag av kjønn, religion, rase, nasjonal eller etnisk opprinnelse, kulturell bakgrunn, sosial tilhørighet, funksjonshemning, seksuell legning, sivilstand, alder eller politisk oppfatning.

TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene noe som også i 2012 er blitt fulgt opp for å påse at dette prinsippet etterleves. Det er ikke funnet signifikante lønnsforskjeller som kan tilskrives kjønn. Selskapet har også en egen likestillingskontakt som blant annet omhandler likestilling mellom kjønnene. Likestilling i TINE handler i tillegg om mangfold og tro på at representasjon av begge kjønn, etniske grupper, aldersgrupper og funksjonshemmede bidrar til innovasjon og positive resultater.

For TINE var kvinneandelen 36 prosent. I ledende stillinger var andelen 33 prosent, mens andelen kvinner i konsernledelsen var 25 prosent i 2012. Andelen kvinner i TINEs konsernstyre var 43 prosent.

Fordeling kvinner/menn
AnsatteLedere
PER 2012KVINNERMENNTOTALTKVINNERMENNTOTALT
TINE SA16272991461852122174
Datterselskaper353514867253257
TINE Gruppa19803505548577154231

Samarbeid mellom ledelse og ansatte

Ledelsen i TINE skal ha en god og involverende dialog med ansatte og bygge samarbeidet på respekt for deres rolle og for avtaleverket. Ledelsen i TINE møter ansattes representanter i konsernets samarbeidsutvalg. Tillitsvalgte stiller i konsernledermøtet og i ulike leder­grupper ved behandlingen av bestemte saker. Det legges videre vekt på et godt samspill mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte.

Rundt 75 prosent av de ansatte i TINE SA er organisert i en fagforening. Gjennom slikt medlemskap har de ansatte valgt fire representanter til konsernstyret.

Ingen av de ansatte i TINEs datterselskaper i USA, Storbritannia og Sverige er i dag organisert i fagforeninger.

Etikk

TINEs etiske retningslinjer tydeliggjør de holdninger og den atferd TINE forventer av hver enkelt medarbeider hva det gjelder respekt, integritet, og lojalitet. Med utgangspunkt i de etiske retningslinjene har TINE etablert retningslinjer for varsling samt utpekt varslingsombud. Vesentlige punkter som inngår i varslingsreglene er ikke-diskriminering, antikorrupsjon, god forretningsmoral og plikt og rett til å si fra om lovovertredelser og brudd på TINEs etiske retningslinjer. Den enkelte ansatt skal føle trygghet og rom for å si fra dersom en opplever uregelmessigheter.

TINE kjøper inn varer og tjenester der det vil være ulike utfordringer knyttet til etisk handel. Like fullt er det viktig å stille krav til prinsipper for etisk handel ved alle typer innkjøp. Foreløpig er det ikke realistisk at import fra alle land skal kunne skje uten risiko for direkte eller indirekte medvirkning til brudd på internasjonale prinsipper. Gjennom et målrettet arbeid med etisk handel kan man imidlertid redusere denne risikoen. TINE er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), og deres retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i TINEs innkjøpsvilkår.

Melkepris
KR/LITER20122011201020092008
Melkepris fra TINE Råvare4,534,324,204,073,75
Etterbetaling fra TINE SA0,260,420,330,270,16
Sum melkepris4,794,744,534,343,91

Utvikling målpris

Per liter
styret-målpris.jpg
sykefravær

Helse, miljø og sikkerhet

Friske medarbeidere og stabil arbeidskraft i et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at TINE skal oppnå effektiv produksjon og kvalitet i alle ledd. Arbeidet skal tilrettelegges slik at medarbeiderne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at ingen blir skadet eller syke som følge av arbeidet. Alle ansatte i TINE har imidlertid også et medansvar for egen og kollegers sikkerhet.

TINEs visjon er at skader som fører til fravær skal reduseres til null. Konsernledelsen er ansvarlig for å sette overordnede mål og prioriteringer innenfor HMS-arbeidet samt følge opp dette. Dette krever blant annet at TINE tar hensyn til arbeidsmiljølovens bestemmelse om tilrettelegging for fysisk aktivitet for de ansatte. TINE er opptatt av sine ansattes fysiske og mentale helse. Kommunikasjonen og samspillet mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte er jevnt over god.

Sykefravær

TINE har hatt jevn nedgang i sykefraværet siden 2006. Systematisk arbeid med basis i avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) har gitt resultater. Likevel er fraværet ved enkelte enheter innenfor lager og distribusjon høyt. De største utfordringene er knyttet til omfanget av fysisk arbeid i kalde og til dels fuktige omgivelser. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av det fysiske arbeidsmiljøet.

Det totale sykefraværet for TINE var i 2012 på 6,4 prosent, som er en nedgang fra 6,7 prosent i 2011. Sykefraværet i TINE SA var i 2012 på 6,7 prosent (mot 6,9 prosent i 2011).

Arbeidsulykker

TINEs overordnende mål er null arbeidsulykker. Nedgangen i antall arbeidsulykker i 2012 er positiv, selv om det absolutte nivået fortsatt er for høyt. Det er stor forskjell mellom anleggene der enkelte har hatt en svært positiv utvikling de siste årene, mens andre fortsatt har for mange hendelser. Etter interne HMS-revisjoner med fokus på risiko og sikkerhet, er instrukser og rutiner knyttet til risiko og risikovurdering for alle TINEs anlegg vurdert og forsterket på vesentlige punkter. Videre arbeides det med å heve kompetansen på helse, miljø og sikkerhet hos TINEs interne HMS-revisjon og hos ledelsen. Registrering av nestenulykker er en viktig forutsetning for å redusere arbeidsulykker og det er igangsatt tiltak som skal bidra til dette.

I august 2011 var det en svært alvorlig og dypt tragisk hendelse med dødelig utgang for en av våre ansatte ved TINE Meieriet Bergen. Politimesteren i Hordaland avsluttet saken i 2012 og TINE ble ilagt en bot på 1 million kroner. TINE har akseptert forelegget.

For TINE ble det i 2012 registrert 97 skader med fravær (H-verdi: 9,61) mot 116 registrerte skader i 2011 (H-verdi: 11,9).

Sykefravær,turnover og h-verdi
2012sykefravær1turnover %h-verdi2
TINE SA6,713,569,80
Datterselskaper5,138,628,71
TINE Gruppa6,434,359,61

1 Alpine Dairy LLC er ikke med i grunnlaget for sykefravær. 2 Antall skader med fravær per mill. arbeidede timer. Alpine Dairy LLC er med for et halvt år. Selskapet kom inn i TINE Gruppa 1.7.2012

Sykefravær

Prosent

styret-sykefravær.jpg

 

Arbeidsskader

Ulykker med fravær, H-verdi*

styret-arbeidsskader.jpg

* Antall skader med fravær per mill. arbeidede timer. Alpine Dairy LLC. er med for et halvt år. Selskapet kom inn i gruppa 1.7.2012

Eierstyring og selskapsledelse

TINE SA hadde 14.170 eiere ved utgangen av 2012 som er tilknyttet 230 produsentlag. TINE skal innenfor landbrukspolitiske og markedsmessige rammer søke å ta ut målprisen på melk, fastsatt i jordbruksavtalen. Konsernstyret vektlegger at selskapet skal forvaltes og styres etter gode overordnede prinsipper.

Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan TINE gjennom dialog skal opprettholde tilliten hos ulike interessenter og sørge for at konsernstyret får tilstrekkelig og korrekt informasjon om virksomheten. En viktig del av eierstyring og selskapsledelse er å etablere og vedlikeholde systemer og prosedyrer som sikrer at lovverk, standarder og egne etiske retningslinjer etterleves.

«Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (NUES) oppstiller prinsipper og retningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er laget for selskap som er notert på regulerte markeder i Norge, men konsernstyret besluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene i denne anbefalingen så langt de passer TINEs selskapsform og eierskap. En nærmere redegjørelse for hvordan TINE etterlever prinsippene og retningslinjene i NUES finnes på www.tine.no.

TINEs EIERORGANISASJON

Eierorganisasjon

Eierorganisasjonens regionale inndeling er videreført. Innføring av funksjonsområder i driftsorganisasjonen gir nye informasjonslinjer og kanaler for kontakt mellom eiere og administrasjonen. Kontakt og informasjon mellom regionstyrene og administrasjonen vil nå skje gjennom de enkelte regionsjefene i eierorganisasjonen. Region­sjefene har ansvaret for rådgivingsarbeidet mot melkeprodusentene og kontakten med produsentlagene.

Eierorganisasjonen har gjennom 2012 vist stort engasjement. Årsmøtet 2012 vedtok en rekke mindre tilpasninger i vedtektene. Blant annet ble mandatet til kontrollkomiteen justert og plikter og rettigheter for de ansattes tillitsvalgte i de ulike styrende organene ajourført.

Utsikter framover

Næringsmiddelindustrien er i utgangspunktet mindre konjunktur­utsatt og har historisk sett opplevd en relativt stabil etterspørsels­vekst. En rekke markedsmessige og politiske prosesser kan imidlertid de neste årene ha stor innvirkning på TINEs virksomhet.

De senere årene har prisforskjellen på meieriprodukter mellom det internasjonale og det norske markedet økt. I enkelte segmenter er det norske prisnivået attraktivt for utenlandske aktører og flere av dem har etter hvert etablert seg i Norge. Det må forventes at konkurransen blir ytterligere forsterket. Det er utfordrende for TINE å møte denne konkurransen gitt at selskapet opererer i et høykostland, med krevende naturgitte forhold for matproduksjon og transport av råvarer så vel som ferdigvarer over hele landet.

TINE har noen av Norges ledende merkevarer i sin portefølje og en sterk posisjon i de store meieribaserte produktkategoriene. For å drive veksten i de kategoriene TINE er til stede i og trygge TINEs solide posisjon har markedsinvesteringene økt vesentlig de senere år.

De fire store aktørene innenfor dagligvarehandelen som er TINEs største kunder, er også etablerte konkurrenter innenfor flere av TINEs produktkategorier. Dette skjer gjennom vertikal integrasjon med et stadig bredere tilbud av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) som resultat. TINEs framtidige konkurransekraft vil bli påvirket av i hvor stor grad TINE klarer å tilføre sine kunder vekst og lønnsomhet.

TINEs produkter skal være tilgjengelig over hele landet. Dette krever en effektiv logistikk, særlig med tanke på at varene krever kjøletemperatur. TINEs transport- og distribusjonsvirksomhet er derfor en sentral del av forretningsvirksomheten. Miljø- og kostnads­effektiv distribusjon er nødvendig for å sikre konkurranse­kraft også i framtiden.

Globale og nasjonale miljøutfordringer har betydning for TINEs virksomhet. Nye internasjonale og nasjonale miljøtiltak og reguleringer vil påvirke både bøndenes melkeproduksjon og TINEs industri­produksjon, blant annet ved at kostnadene tilknyttet energi, miljøutslipp og forurensing vil øke. Virksomheter som lykkes med å redusere sine utslipp, vil dermed bedre sin konkurranseevne. Kombinasjonen av en økende befolkning globalt og miljøutfordringer kan begrense mulighetene for verdens matproduksjon. Dette kan gi geografiske endringer i jordens dyrkbare arealer og økt nasjonal selvforsyning vil bli viktig.

Store deler av TINEs investeringsprogram går mot ferdigstillelse. Økte avskrivninger og kapitalkostnader samt en omfattende omlegging og igangkjøring vil fortsatt påvirke resultatet negativt i 2013, men i mindre grad enn hva som har vært tilfellet for 2012. Invester­ingene skal på sikt gi TINE et betydelig løft i det kontinuerlige arbeidet med effektivitetsforbedringer i produksjon og distribusjonen. Imidlertid må det forventes at effektiviseringsgevinstene først vil slå inn for fullt fra 2014.

Selv om TINE har gjennomført store investeringer de siste årene, kan det bli aktuelt med ytterligere investeringer på anleggssiden. Det er nedsatt en prosjektgruppe som skal utrede og foreslå løsning for å forsyne Vestlandsregionen med TINE-produkter i framtiden.

TINEs solide markedsposisjon kombinert med betydelige invester­inger gir TINE et godt grunnlag for 2013 og videre framtidig vekst innen konsernets kjerneområder.

TINEs eierorganisasjon

Konsernstyret

styret.jpg

1. Torstein Grande (Eier) 2. Helga Thorvik Ulven (Eier) 3. Askild Eggebø (Eier) 4. Lars Iver Wiig (Ansatt) 5. Elin Aarvik (Ansatt) 6. Anders Johansen (Eier) 7. Steinar Koen (Ansatt) 8. Trond Reierstad Styreleder (Eier) 9. Ingunn Sognnes Nestleder (Eier) 10. Svein Førde (Ansatt) 11. Cecilie Bjørlo (Eier) 12. Hanne Refsholt Konsernsjef (se side 16) 13. Nina Kolltveit Sæter (Eier) 14. Lars Woie (Eier) 15. Anne Maren Wasmuth (Eier) 16. Nils Asle Dolmseth Ordfører Rådet (Eier)

styret-signaturer.jpg

Konsernledelsen

styret-ledelsen.jpg

1. Jørn Spakrud Konserndirektør økonomi, finans og IKT

Spakrud begynte i TINE i 2008 og kom da fra 11 år i Yara International ASA/Norsk Hydro ASA med erfaring fra ulike stillinger innenfor økonomi og finans. Før dette arbeidet han i seks år innen revisjon i Deloitte AS. Spakrud er utdannet siviløkonom og statautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Spakrud er styreleder i MP Pensjon og Fjordland AS samt styremedlem i TUN Media AS.

2. Stein Øiom Visekonsernsjef, innkjøp, verdikjedestyring, distribusjon, produksjon (faste, spesial, flytende, råvarehåndtering)

Øiom startet sin karriere i TINE i 1976 og har innehatt flere sentrale stillinger innen drift. Fra 1994 til 2002 var han administrerende direktør i Fellesmeieriet. I perioden 2002-2008 var han adm.dir for TINE Meieriet Øst og ble vise­konsernsjef i 2008. Han er også styreleder i FellesJuice AS. Øiom er utdannet meieri­ingeniør på Universitetet for miljø- og biovitenskap.

3. Johnny Ødegård Direktør rådgiving og medlem, politikk og samfunnskontakt

Ødegård har hatt sitt virke i TINE siden 2011. Han kom fra Felleskjøpet der han hadde arbeidet med næringspolitikk og har også erfaring fra Norges Bonde- og Småbrukarlag. Ødegård har sin utdannelse fra Norges Landbrukshøgskole med spesialisering innen landsbruksøkonomi.

4. Hanne Refsholt Konsernsjef

Refsholt har jobbet i TINE siden 1988, med et kort avbrekk i perioden 1996-1998 som direktør i Kjøttbransjens Landsforbund. Hun startet som konsulent i TINE FoU Senter, var deretter direktør for FoU 1998-2001 for så å bli viseadministerende direktør i TINE Norske Meierier. Hun ble visekonsernsjef i TINE Gruppa fra 2002 og utnevnt til konsernsjef i 2005. Refsholt er utdannet Cand. Agric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hun har en MBA fra Handelshøyskolen BI og masterstudier i ledelse og strategi ved Oxford og Saïd Business School. Refsholt er styreleder i Røde Kors-sentrene og styremedlem i Norsk Landbrukssamvirke, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), samt Arcus AS.

 

5. Stein A. Aasgaard Konserndirektør virksomhetsstyring, personal og kompetanse, HMS, ingrediens, eksport, internasjonalt

Aasgaard ha lang fartstid i TINE og kan skilte med flere stillinger innen økonomi og drift, blant annet som adm.dir. i TINE Midt-Norge. Aasgaard ble konserndirektør i 2002 da TINE Gruppa ble etablert. Han er utdannet meieriingeniør fra Universitetet for miljø– og biovitenskap, bedriftsøkonomi fra BI samt pedagogisk eksamen på NTNU. Aasgaard er styreformann i Norseland Inc., Norseland Ltd. og Wernersson Ost AB. Han sitter i tillegg som styremedlem i NHO Mat og Landbruk.

6. John Ole Skeide Konserndirektør nasjonalt salg

Skeide kom i 2009 til TINE fra Orkla ASA hvor han var direktør i Konsernutvikling. Han hadde da lagt bak seg 17 år i Orkla-konsernet, blant annet som direktør for Peter Möller og salgsdirektør i Lilleborg AS. Skeide er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, med spesialisering i strategi og internasjonal økonomi. Skeide er styreleder i Diplom-Is AS og i OsteCompagniet AS samt styremedlem i Fjordland AS og Melkerampa AS.

7. Hege Holter Brekke Konserndirektør marked

Holter Brekke begynte i TINE i 2006 og kom da fra stillingen som markedsdirektør i Plantasjen ASA. Før det jobbet hun åtte år i sentrale stillinger i Orkla-konsernet, herunder som innovasjonsdirektør i Nidar AS. Hun har også erfaring som konsulent fra McKinsey. Holter Brekke er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Hun sitter som styreleder i Opplysningskontoret for melk/melk.no og Melkerampa AS, er nestleder i styret i FellesJuice AS og er styremedlem i Nille AS.

8. Eirik Selmer-Olsen Konserndirektør FoU og samfunnsansvar

Selmer-Olsen begynte i TINE i 1989 og har hatt flere ulike stillingen innenfor TINE FoU Senter, senest som FoU-direktør fra 2008. Han har også bakgrunn som konsulent i Meierienes Bygningskontor. Selmer-Olsen er utdannet Cand.Agric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og er Dr. Scient fra samme universitet. Graden tok han innen ressursutnyttelse i næringsmiddelindustrien. Selmer-Olsen er styreleder Bionær-programmet i Norges forskningsråd, nestleder konsernstyret Nofima AS samt styremedlem Norseland Inc. og Måltidets Hus AS.

styret-lederorganisasjon.png