Færre og større bruk

Effektiviseringen kan måles på mange ulike måter. Produksjonen per ku har gått betydelig opp og hver enkelt bonde har langt flere kyr. Dagens produsenter leverer mer enn dobbelt så mye melk som for 20 år siden.

For å sikre at vi får nok melk og unngår kostbar overproduksjon, har hver enkelt produsent en kvote for sin melkeproduksjon fra myndighetene. Produksjon utover kvoten ilegges en avgift. Systemet med kvoter skal sikre stabilitet og forutsigbarhet i priser og volum til glede for både forbruker og bonde.

Framveksten av løsdriftsfjøs med robotmelking, viser at norske melkebønder for lengst har tatt steget inn i dataalderen med bruk av høyteknologi. Det fordrer igjen at bonden må holde seg à jour, og sørge for påfyll av kompetanse i et bredt fagfelt. Derfor satser TINE mye på å utvikle dyktige fagrådgivere som kan bistå bonden
i arbeidet med å effektivisere driften på melkebruket.

Effektiv transport av melka

Av det totale melkevolumet i Norge på 1531 millioner liter melk i 2012, så står TINEs produsenter for cirka 95 prosent, de resterende 5 prosentene leveres til andre meieriselskaper.

Den kontinuerlige nedgangen i antall melkebruk, gjør at TINE til stadighet må legge om og effektivisere inntransporten av melka. Færre bruk og flere liter på hvert sted, bidrar til at transporten av melka gjøres mer rasjonell.

Norsk landbrukspolitikk har i flere tiår vært innrettet slik at den stimulerer til en fordeling av produksjonen mellom ulike lands­deler. Kornproduksjon og annen spesialisert planteproduksjon foregår i de områdene som er egnet for dette, særlig Østlandet. De grov­fôrbaserte husdyrproduksjonene på sin side har større tyngde i distriktene. Denne politikken har gjort det mulig å ta i bruk og opprettholde et stort jordbruksareal og derigjennom opprettholde et aktivt landbruk i alle deler av landet. Det er viktig i Norge som har svært begrenset tilgang på dyrkbart areal.

Datarevolusjon i fjøset

Melkerobotene er i ferd med å ta over norske fjøs, og det bare 12 år etter at det første automatiske melkingsanlegget ble installert. Hver uke kommer tre nye roboter på plass.

Det er nå rundt regnet 1100 melkeroboter i norske fjøs. Det betyr at 50–60.000 kyr daglig blir melket av en maskin styrt av en datamaskin. I landet sett under ett melker robotene cirka hver fjerde liter, et tall som stiger år for år.

Tungt økonomisk løft

Parallelt med at flere hundre melkebruk hvert år legges ned, investeres det tungt i nye fjøs og melkeroboter blant bøndene som ønsker å livnære seg av melkeproduksjon. Normalt koster et automatisk melkesystem mellom 1 og 1,5 millioner kroner. Det betyr at norske melkeprodusenter hittil har investert 1,5 milliarder kroner i den nye teknologien.

Robotteknologien gir både bonden og kua større frihet og en enklere hverdag. Dyra velger selv når de vil bli melket. Dette bidrar til at kua ofte produserer mer melk.

Norske kyr blir friskere

Med ujevne mellomrom kan vi lese i avisene om husdyr som lider overlast. Det kan også forekomme på melkegårder. Dette er unntak. Hovedregelen er at norske kyr har det godt, og får det stadig bedre.

TINE er svært opptatt av dyrevelferd fordi det er viktig for dyrene, for bonden, for produksjonen og produktene, både når det gjelder kvalitet og volum. Friske og fornøyde dyr er en forutsetning for den høye produktkvaliteten TINE står for.

Innføring av myke liggematter

Et godt eksempel på hva som har skjedd for dyrevelferden det siste tiåret er innføringen av myke liggematter (madrasser). Alle kyr har nå krav på et mykt liggeunderlag. Det har blant annet bidratt til at forekomsten av mastitt (jurbetennelse) er redusert med bortimot 20 prosent. Det blir også færre tilfeller av ulike tråkkeskader.

Bedre forhold i fjøset

Det er grundig dokumentert at norske melkekyr stadig blir mindre syke. Medisineringen går ned. Årsakene er mange. Fôringen er bedre, både når det kommer til innhold og mengde, det blir stadig flere, større løsdriftsfjøs med automatisk melking slik at dyrene får bedre plass og inneklimaet bedres. TINE har et informasjonssystem i Kukontrollen som gjør det lett for produsentene å fange opp problemer tidlig og få disse løst, sammen med sine rådgivere og veterinærer. Kukontrollen gir også grunnlaget for et effektivt avlsopplegg som gir mer robuste dyr med hensyn til sykdom. Alt dette bidrar til friskere kyr og bedre dyrevelferd. Mye av æren for den positive utviklingen skyldes målrettet arbeid fra melkeprodusentene som skaffer seg ny kunnskap både faglig og gjennom data fra Kukontrollen. Heving av kompetansen skjer ofte i samspill med TINEs rådgivere på mange ulike fagfelt.

Melkekvalitet i verdenstoppen

TINE jobber målrettet for å sikre best mulig kvalitet på råvaren. Kvaliteten på melka overvåkes nøye, helt fra fôring av dyrene til de ferdige produktene i butikkhyllene. Hver eneste gang tankbil­sjåføren henter melk hos bonden, tas det prøver av melka på gården. Etterpå analyseres prøvene på laboratoriet for blant annet bakterier, celletall, fett og protein. Bruk av antibiotika er på et meget lavt nivå i Norge, og for at forbrukerne skal føle seg sikre på at melka er uten rester av antibiotika, kontrolleres all melk for dette før den pumpes inn i tankene på meieriene.

Melkebøndene løfter i flokk

Et stort antall norske melkebønder har sett gevinsten av å samarbeide tett. De har slått sine arbeidsplasser sammen, og dannet samdrifter. Nå finnes cirka 1350 av dem.

I mange år steg tallet på samdrifter jevnt og trutt. I 1995 lå tallet på beskjedne 146, et tall som vokste fram til 2008, for så å gå tilbake. Nedgangen skyldtes i all hovedsak innføringen av kvoteleie fra 2009. I stedet for å gå sammen, kunne nå enkeltbruk leie melkekvote. I 2008 ble det på det meste registrert 2068 samdrifter, mens de ferskeste tallene nå viser 1360 samdrifter.

Flest samdrifter finnes i Rogaland, færrest i Aust-Agder.

Dette gjorde vi i 2012

  • Skarpt fokus på melkevolum
  • Forbedret melkekvaliteten både for ku- og geitemelk
  • Omorganisert TINE Rådgiving og Medlem
  • Implementert ny strategi for TINE Rådgiving og Medlem med økt fleksibilitet
  • Viet ekstra oppmerksomhet til samvirke som eierform i forbindelse med FNs internasjonale samvirkeår

Dette skal vi gjøre i 2013

  • Skarpt fokus på å heve fettprosent i leverandørmelka
  • Utvikle god kontakt mellom TINE og eierne i hele landet
  • Utvikle nye nettsider på medlem.tine.no som skal forbedre dialogen mellom bonde og TINE, under mottoet «praktisk og lønnsomt»
  • Legge om Kukontrollen for å gi et bedre og mer framtidsrettet verktøy for bonden og videre framgang på dyrehelse og melkekvalitet
  • Øke kompetansen blant rådgiverne
Fordeling melkeproduksjon utvikling
20121992
Melkeprodusenter (ku)10.89027 399
Melkemengde1 531 mill. liter*1 835 mill. liter*
Ku pr. produsent2312,3
Avdrått **7 2406 304
Antall kyr238 000338 131

* I 1995 til 2000 ble norsk melkeproduksjonen redusert med om lag 300 millioner liter, blant annet som følge av gjennomføringen av bestemmelsen i GATT-avtalen
** Liter melk hver ku melker i gjennomsnitt i løpet av et år

Fordeling melkeproduksjon fylker

fordeling-melkeproduskjon.png